Slik gjennomgår du en barnevernsrapport

En første gjennomlesning skal gi en oversikt over struktur, tidslinje og hovedkonklusjoner. Under den andre gjennomlesningen er arbeidet et annet: nå handler det om systematisk å skille saksbehandlerens egne vurderinger fra kildene som vises til.

I praksis innebærer dette at hver konklusjon må kunne føres tilbake til en konkret opplysning: et avhør, et notat, en uttalelse. Konklusjoner uten tydelig kobling bør flagges for nærmere gjennomgang.

Undersøkelsen viser normalt til flere ulike informasjonskilder: foreldre, barnet, skole, BUP, referansepersoner. Ved å sortere opplysningene etter kilde blir det synlig når en enkelt opplysning ligger til grunn for et gjentakende resonnement.

Det blir også synlig når saksbehandleren veksler mellom å gjengi opplysninger og å tolke dem selv. Det skillet er sjelden tydelig markert i løpende tekst.

Når opplysningene er sortert, kan konklusjonene prøves mot dem. Spørsmålet er enkelt å stille: hvor i det fremlagte materialet står det konklusjonen bygger på? Hvis svaret er at konklusjonen bygger på en samlet vurdering uten angitte referanser, er den svakt begrunnet.

Motsigelser mellom ulike deler av undersøkelsen er særlig interessante – de utgjør ofte de sterkeste innsigelsene i et tilsvar.

LexActa.Cloud utfører denne gjennomgangen systematisk og peker ut hvor konklusjoner mangler støtte i det fremlagte materialet, hvor samme opplysning går igjen i ulike deler av undersøkelsen, og hvilke formuleringer som ofte bærer kommunens argumentasjon.

Grunnlaget er et utgangspunkt for juristens egen vurdering, ikke et ferdig tilsvar.